Som skaper av de legendariske Traction Avant-modellene hadde Citroën uten tvil klart å videreføre sin innovative stil fra førkrigsperioden gjennom de fantastiske D-modellene lansert i 1955.

Etter nærmere 20 år på markedet måtte imidlertid D-modellene nå få en avløser, slik markedet krevde. I løpet av sommeren (august) 1974 lekket de første bildene av den nye store Citroënen ut. Den store lanseringen av CX fant imidlertid først sted i oktober 1974 på den internasjonale bilutstillingen i Paris. Publikum hadde riktignok kunnet observere CX ute på veien, i det Citroën hadde organisert en testtur med 22 CXer tur retur Paris-Lappland.

Den alminnelige oppfatning var at Citroën hadde klart det igjen. I tråd med GS og SM modellene som Citroën hadde lansert få år tidligere, viste CX at design-avdelingen hos Citroën tenkte avansert og utradisjonelt (tenk på detaljer som innoverbøyd bakrute, de nesten 3m2 store vindusflatene o.l.) og lå i forkant hva gjaldt forskning på lav luftmotstandsverdi. Selve navnet CX refererer seg faktisk til den franske betegnelsen for luftmot-stands-verdi.

Interiøret ble, ikke minst pga. instrumenteringens og satelittbetjeningens utforming, karakterisert som svært framtidsrettet, en karakteristikk som jo har vært synonym for Citroën. CXen videreførte også Citroën sine tradisjoner for å lage teknisk innovative biler (Diravi-styring osv..) med løsninger som senere skulle kopieres av andre. I denne sammenheng nevnes også at CXen var den første Citroën med tverrstilt motor.

CXen ble en umiddelbar suksess og mottok prisen for «årets bil». Design-priser som «award style auto» og ikke minst premier for sin innebygde sikkerhet, jfr. den tildelte «Prix de securitè», gir innblikk i hvordan den internasjonale motorpressen mottok bilen.

I 1976 presenteres CX break, altså stasjonsvognen bygget på en lengre lest enn personbilutgavene (kalt berline). Stasjonsvognen fremstår som en av den aller største på markedet med et lastevolum på 2m3. Denne fåes dessuten i en «familiale» utgave, dvs som syv-seter. Salget av stasjonsvognene vil da også etterhvert utgjøre en solid andel av produserte og solgte CXer, ikke minst vil dette gjelde Norge.

I 1976 introduseres spesialmodellen CX 2400 Prestige som er en personbil byggest på den 25 cm lengre stasjonsvogn lesten. Prestigene bygges av Heuliez, et firma som har ansvar for mange konverteringer av standard Citroëner. Prestigene kjennetegnes ved sitt limousin-pregede luksusinteriør, metallikk lakk, vinyltak osv . Senere i 1976 erstattes CX 2200 med CX 2400 Super og Pallas, i og med at også «standard» CXen har fått motoren fra Prestige modellen. Også denne er arvet av D-modellene. Samtidig introduserer Citroen sin halvautomatiske girkasse «C-matic» på CX modellene.

I 1977 introduseres CX 2400 GTI (i for injeksjon) som en av de første bilene på markedet som bærer denne betegnelsen.

Foruten injeksjonsmotor kjennetegnes CX GTI ved sine egne farger (lys blå metallikk har vi vel alle sett), 5 trinns girkasse, sorte vinduslister, tåkelys og TRX lettmetallfelger. Denne injeksjonsmotoren monteres i Prestige, og president Giscard d`Estaing er den første til å få levert en slik bil. 2400 motoren leveres nå også i en Pallas IE. utgave.

I 1978 erstattes CX 2200 diesel med en 2500 cm3 motor (økning fra 66 til 75 hester). Dette blir det første skritt mot et stadig økende salg av CX diesel på kontinentet. I 1979 introduseres en ny to liters motor i CX Reflex og CX Athena (bedre utstyrt med bl.a. 5-trinns girkasse). Denne motoren finnes også i enkelte Peugeot og Renault modeller. Stasjonsvognen fåes nå i Reflex utgaven.

Samtidig «fødes» en ny spesialutgave kalt CX limousine, som er en Prestige- basert modell, men med diesel motor først og fremst og noe mer enkel utførelse.

I 1981 finner den første beskjedne ansiktsløftningen sted på 1982 modellene. Ny og bredere forstilling fordrer mer markerte og utstående hjulbuer/ forskjermer. Det monteres andre speil og alle CX får sidelister/fenderlister ol. som standard.